Monthly Archives: September 2012

Brilleslange

Senere på dagen endte vi opp med å kjøpe briller til meg. Det hele begynte med at vi skulle en liten tur innom noen av leverandørene mine, men de var selvfølgelig stengt pga. Chusoek. Mannen fant ut at han skulle se etter nye briller og da ville jo jeg også! Jeg fikk tatt en synstest, en rask en, så litt usikker på om jeg egentlig ser dårlig eller om jeg ble lurt… Det gode er at jeg føler jeg ser bedre med briller enn uten. På den andre siden vet jeg at jeg har skjeve hornhinner og at jeg sjeler (?) litt på det ene øyet og dette ble det ikke tatt hensyn til, så det spørs om jeg kanskje må få tatt en ny, skikkelig test når jeg kommer hjem. Jaja, det kostet ingen formue og brillene var jo fine… (Tipset her er at om du trenger nye briller og er i Seoul kan du få veldig billige briller her!)

Hehe, nei, mannen kjøpte ikke nye briller…

Lunsj i dag: Hottoek, igjen.

Middag: Bulgogi (?). Jeg klarer aldri å huske navnene på de forskjellige rettene her. Jeg bare peker på det jeg vil ha…:)

 

Man steker kjøtt og grønnsaker ved bodet, dypper i sauser, pakker inn i salatblad og spiser. Kjøttet klippes opp med saks! Det er såååååå godt! (Her uten briller fordi jeg fikk litt vondt i hodet etter en stund med brillene på. Godt eller dårlig tegn mon tro?)

 

 

 

Happy Chuseok!

Chuseok er koreanernes “Thanksgiving”, eller “høsttakefest”, som vi sier på norsk. Vi bestemte oss derfor for å ta turen til Namsangol Hanok Village. Dette er en park med tradsisjonelle, koreanske hus som er blitt flyttet fra andre steder. Vi er litt usikker på om det var et spesielt arrangement der i dag, pga. Chuseok, eller om det alltid er mange aktiviteter der. De fleste gikk i vanlige klær, men en del av barna hadde på seg Hanbok, den koreanske nasjonaldrakten.

 

Skal det være en silkelarve?

 

Slik ville jeg sett ut i Hanbok!

Jeg ville også lage maske, men fikk ikke lov av mannen, han mente jeg var for stor… Jeg argumenterte med at jeg hadde gått glipp av dette da jeg var liten, men det hjalp ikke…:)

En av de mange lekene for barna.

Her var det om å gjøre og trikse med den røde “dingsen”.

Pilkast?

Brettspill.

 

Kurvfletting.

En praktisk greie på vei ut av parken. Rett og slett en slange med trykk slik at man kunne blåse av seg all sanden.

Litt skikkelig streetfood på vei ut av parken.

HURRA!

I dag kommer min kjære mann!

Jeg har skiftet hotell i dag. Det er to Intercontinental hoteller like ved hverandre og som den hotell-freaken jeg er måtte jeg prøve ut begge to. Jeg bodde på dette siste hotellet forrige gang jeg var i Seoul og visste derfor at det var bra. Ryktene sa at dette hotellet er best, og det stemmer nok, tror jeg.

Jeg tror ikke vi har de store planene for dagen, regner med mannen er trøtt etter en lang reise, men MAT skal vi ha! Jeg tror det må bli… ååååh… jeg kan ikke navnene på alle rettene her, men jeg tror det blir en middag der vi griller ved bordet. Kjøttet blir skjært i tynne skiver, det grilles, dyppes i sauser og pakkes inn i salatblader og spises. Det er utrolig godt, men noe man ikke spiser alene akkurat. Enda en grunn til å være glad for at mannen komm

Totalt utenfor komfort-sonen!

I forrige innlegg fortalte jeg at jeg skulle på et nettverksmøte (det er kanskje mer riktig å si “nettverksmiddag” forresten…) i kveld. Noen vil kanskje si at det er typisk meg å bare troppe opp på slike møter og det kan godt hende, men jeg skal love dere at det er langt utenfor komfort-sonen min. Jeg var ikke bare *litt* nervøs!

Heldigvis traff jeg en som også lette etter stedet der middagen skulle være. Da hadde jeg ihvertfall EN som jeg kjente litt! Det var overraskende mange vestlige folk der, jeg hadde trodd det skulle være flest fra Korea, men jeg tror det var omtrent 50/50. Hehe, da jeg så alle “hvitingene” tenkte jeg: “Åååh, godt, flere som meg…”  Det varte jo ikke lenge, for ALLE fikk nesten sjokk da jeg fortalte at jeg var fra Norge, jeg ser jo ut som en koreaner! Heldigvis er jeg vant til akkurat dette og bruker det lett til min fordel: Da har vi noe å snakke om!

Problemet med slike eventer, som har vært mange ganger (de pleier å ha en liknende middag en gang i måneden), er at det er så mange som kjenner hverandre fra før av. Det er jo ikke et problem for dem, men for dem som kommer alene. Det er mye vanskeligere å bli kjent med folk når man føler at alle andre kjenner noen! Takktikken min der er å gripe fatt i noen andre som er alene. Og det gjorde jeg i dag. Trodde jeg, de kjente visst noen andre som kom senere, men de var veldig greie og lot meg henge på. Note to self (og til alle dere andre som leser her): Om du går på møter/kurs sammen med andre, rekk ut en hånd til dem som kommer alene og presenter dem for dine kolleger/venner/kontakter!

Jeg ble altså kjent med mange nye folk i dag. De fleste bor i Seoul, men mange er “importerte”. Om jeg har fått business-kontakter? Tja, ikke direkte, men det er alltid greit å kjenne folk her. I det hele tatt er det alltid flott med nye bekjentskaper!

Et meget interessant bekjentskap… Miss Piggy!

Sa jeg at slankekuren er lagt midlertidig på hyllen? 🙂

Hehe, og til slutt, enda et meget interessant bekjentskap… Miss Piggy? 😀 (Alle som hadde forhåndspåmeldt seg fikk tegning av seg selv!)

PS. Jeg følte meg veldig ung da en av deltagerne overhodet ikke kunne skjønne at jeg hadde en sønn på 17,5 år. Han trodde jeg var 28-30! Aaaah, han er blitt min beste venn…:-)

 

Himmelens sluser åpnet seg i dag!

Da jeg kom ut av undergrunnen regnet det litt… Siden jeg er fra Bergen tenkte jeg at det sikkert snart ville gi seg, for det er jo slik det er alle andre steder enn i Bergen! Jeg tok feil… Det begynte bare å regne mer og mer og til slutt måtte jeg krype til korset og se meg om etter en paraply. Det var ikke så vanskelig, bare å gå til den boden der det stod mest folk rundt! Paraplyselgerne må ha gjort det bra i dag gitt!

Jeg kjøpte meg en veldig fin paraply. Jeg tror egentlig at det er en solparaply, men den funket fint i regnet også.

 


Det er ikke så lett å se på bildet, men det hvite er ikke trykket på, det er sydd på!

Siden det bare fortsatte å regne bestemte jeg meg for å gå inn i en av bygningene der jeg likevel skulle handle litt. Dessverre var en av leverandørene mine, som jeg brukte i fjor, borte, i tillegg til mange andre. Jeg fant heldigvis en annen og endte opp med å bruke litt penger. Det er forresten litt av en forestilling når jeg skal handle her borte. Nesten ingen snakker Engelsk, ikke en gang enkle ord. Forrige gang hadde jeg med meg en app (til iPhonen) som oversatte i tillegg til noen lapper jeg hadde fått de på hotellet til å skrive. Det tok litt tid, men det gikk bra til slutt! I dag hadde jeg hverken app eller lapp fra hotellet så det ble en del plunder og frem og tilbake før jeg endelig fikk betalt varene og kvittering med rett sum. Nå skal ikke jeg påberope meg å være den mest tålmodige og da holder det med en slik seanse for dagen!

Boldsukkeret begynte også å bli lavt og da var det bare å løpe til nærmeste “matbod”. Jeg har drømt om “hottoek” (husker ikke helt hvordan det skrives…) helt siden forrige gang jeg var her så i dag ble det dagens lunch.

Man får disse med nudler eller med masse kanel og sukker inni. Smaken kan ikke beskrives, men det er UTROLIG godt. Dessverre har jeg en aldri så liten anelse om at dette ikke akkurat er Grete Roede kosthold… men søren heller… det er ikke hver dag jeg er i Korea! Slankekuren er satt på vent!  (Jeg kan nesten kjenne at jeg har fått en Hottoek på hver side…)

I kveld skal jeg på nettverksmøte med en gjeng fra Linked Seoul. Jeg er litt usikker på hva og hvordan gruppen oppstod, men jeg tror det var noe som sprang ut fra en LinkedIn-gruppe. Det virker ihvertfall som om det er en gjeng med forretningsfolk/studenter/universitetsansatte som møtes hver måned for å spise og mingle litt. Jeg har fulgt med gruppen en stund og ble derfor veldig glad da jeg så at de skulle ha møte i dag. Jeg innrømmer at det er litt skummelt å gå helt alene, uten at jeg kjenner noen, ikke en gang fra nettet, men jeg hopper i det. Blir det for skummelt trenger jeg ikke å være så lenge og blir det vellykket er det ingenting som er bedre enn det!

I mogen kommer forresten han jeg er gift med. DET gleder jeg meg til!

Mat, matmat og mat!

Jada, migrenen kom som “bestilt”…. Jeg får alltid migrene hvis jeg får en ujevn døgnrytme og man kan vel trygt si at en 7-timers tidsforskjell gir mer enn bare litt ujevn døgnrytme! 🙂 Heldigvis har jeg medisiner som virker. Selv om jeg blir litt sløv er det tross alt bedre å være sløv enn å ha migrene….:) Hell i uhell var at jeg våknet med migrenen i natt så jeg tok medisin og sov av meg en del av sløvheten!

Jetlag og migrene gjorde at det ble en rolig dag. Tok tuben til der hvor en del av leverandørene mine er og kikket litt. Selve handlingen må jeg vente med tll jeg er litt klarere i hodet (og ikke minst, til jeg får hjelp med å bære alt sammen!).

Som vanlig endte jeg opp på matmarkedet og som vanlig fant jeg noe å ta bilder av (bildene er tatt med iphonen, orket ikke å bære kameraet med meg…).

Skal det være en kylling? Iiiik…. skummelt…

 

Kimchi i alle varianter. Det sies at det er like mange oppskrifter på kimchi som det er på kjøttkaker – alle har sin egen, spesielle oppskrift.

 

 

Chili… Sikkert ikke så sterkt….

 

Og litt mer chili…

 

 

Jeg er fortsatt facinert over alle damene som bærer matbrettene på hodet!

I “street-food alley” står de og lager maten utenfor restaurantene.

Lunsjen i dag ble inntatt på en noe spartansk kafe/restaurant. Til mitt forsvar så er de fleste restaurantene slik: Plaststoler (gjerne oransje), gammeldagse kjøkkenbord (slik de hadde på 70-tallet), plast- eller stålboller osv… Litt “shabby” og ikke et sted jeg ville gått på hjemme akkurat. På den andre siden vet man at man her bare betaler for maten, som er fantastisk god. Det er her lokalbefolkningen går! Som vanlig har jeg ingen aning om hva jeg spiste, jeg pekte på et bilde og fikk det. 🙂 Denne gangen fikk jeg to varianter av kimchi. Jeg smakte litt og må si at denne var bedre enn den jeg fikk i går, ikke fullt så råtten tror jeg. 🙂 Til kimchiens forsvar skal den visstnok være veldig bra for folk med “urolig mage”, noe undertegnede har. Og guess what? Magen min har vært helt rolig etter at jeg kom hit. Kan det være den mystiske kimchien? Time will show!

 

 

Hei, god morgen, god middag, god ettermiddag, god kveld, god natt… whatever… fra SEOUL!

Å si at jeg er litt døgnvill etter 24 timer på reisefot og 7 timers tidsforskjell er vel mildt sagt! Flyreisen over gikk greit. Duppet av litt på flyet, men selv med et tonn med klær og små varmeposer fra Japan (jeg puttet en i hver sko i tillegg til at jeg holdt en i hånden) satt jeg og frøs nesten hele veien. På ene siden er det greit at det ikke er for varmt, det opplevde jeg da vi skulle til India og det ble veldig klaustrofobisk, men KLM trenger vel ikke å FRYSE ut kundene sine?

Etter å ha drukket litt (morgen, lunsj, middag?) kaffe tok jeg meg en liten tur i kjøpesenteret under hotellet. Shopping fristet ikke mye, men jeg måtte ha noe mat (frokost, lunsj eller middag?). Jeg endte opp med å ta med meg hjem noe jeg overhodet ikke vet hva heter, men det så slik ut:

 

 

Jeg er neppe en ekte koreaner for jeg er ikke spesielt glad i nasjonalretten, kimchi. Kimchi er krydret, gjæret/råtten kål eller grønnsaker og bare lukten får meg til å grøsse. Ja, det lukter råtten kål! Ellers så smaker det ikke så mye, mest chili og krydder, men den lukten får meg rett og slett til å mislike det sterkt. YAK! Note to self: HUSK å bli kvitt søppelet før kvelden!

Ellers var maten fortreffelig! 🙂

Rettelse: Jeg tok en stor kålbit for å være helt sikker på at jeg ikke liker kimchi. Det smaker FORFERDELIG!

Veldig spent nå ja!

Jeg er vant til å reise, jeg har reist rundt i hele verden, både alene og sammen med familien. Jeg har jo også vært i Korea og Seoul før. Allikevel er jeg spesielt spent og har nesten litt “reisefeber”, som min svigermor ville sagt, i dag. Kjenner at jeg har litt problemer med å konsentrere meg og annehvert minnutt tenker jeg over alt jeg kan ha glemt! Heldigvis kommer mannen over på fredag så har jeg glemt noe, får han ta det med. Jeg er i grunnen mest redd for å glemme noen av medisinene mine (siden jeg har EDS bruker jeg en del medisiner, ikke livsviktige, men de gjør livet mitt en god del bedre), resten kan jeg alltid få tak i der. Det er ihvertfall dette jeg prøver å tenke…:)

Vi har gjort det slik at jeg reiser først av flere grunner. For det første må han jobbe på fredag og for det andre vet jeg at jeg må ha noen dager på å “hente meg inn” igjen etter både lang flytur og skifting av tidssoner. Nå kan jeg få slappe av og ta livet med ro i noen dager før det braker løs med både jobbing, sight-seeing, etegilder (jeg gleder meg ekstremt mye til maten) og ikke minst, besøket på Holt.

Jeg tror neppe det blir noen flere blogginnlegg fra Norge på noen uker, men jeg lover både blogginnlegg og flere bilder fra Seoul i ukene som kommer.

Tjukka i enga!

Kanskje jeg treffer nybakte foreldre som er på hentereise når jeg er på Holt?

I det siste har jeg skjønt at det er mange (kommende) adoptivforeldre som leser bloggen min. I går slo det meg plutselig at jeg faktisk kan treffe noen av disse når jeg er på Holt! *DET* hadde vært utrolig spennende… Så hvis det er noen som er på hentereise de kommende 2 ukene, gi en lyd, så kanskje vi kan treffes?

Apropos andre adoptivforeldre… Det hender jeg treffer adoptivfamilier (merkelig ord… men, men… fant ikke noe annet i farten…:-)) og veldig ofte ser jeg at foreldrene stirrer litt ekstra på meg, jeg kan nesten se at de tenker: “Hun *må* være adoptert!” Og har jeg sønnen vår med meg ser jeg at de tenker: “Kanskje mitt barnebarn kommer tl å se slik ut?!” Ofte har jeg tenkt at jeg kanskje burde snakke med disse folkene, men jeg lar det være. Jeg tenker at jeg ikke skal blande meg inn i andres private sfære. Det vittige er at “de andre” antageligvis tenker akkurat det samme! Så kjære foreldre, om dere ser meg (jeg skiller meg jo litt ut, kommer ikke unna det!) så ta gjerne kontakt, det er bare hyggelig! Og ikke minst, om noen av dere er i Seoul når jeg er der, ta kontakt!

 

 Se! Jeg satt som en potetsekk den gangen også! 🙂 (Og på dette bildet ser jeg at sønnen vår ligner *litt* på meg også, selv om han ligner mest på faren…)

KLM, den gang og nå

I mappen min fant jeg også flybilletten jeg brukte da jeg kom til Norge. Jeg kom med  KLM og KLM er også flyselskapet som skal ta meg tilbake til Seoul om noen uker! Flybilletten den gangen kostet 480 USD, dvs. at flybillettene, relativt sett, må ha vært mye dyrere for 40 år siden, men det visste jeg egentlig. 🙂 Skulle gjerne hatt de bonuspoengene nå ja….

 


Slik så altså flybillettene ut for 39 år siden!

 

Dette bildet fant jeg i mitt første album. Jeg vil tro det er flyet jeg kom med, KLM-storken!