Monthly Archives: September 2013

Likestilte hormoner?

For noen uker siden poppet denne linken til Andrologisk Senter opp i innboksen min på Facebook. En kamerat sa han hadde bestilt time der. Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke skjønte hva det var for noe. Androlog, hva er det for noe? Jeg måtte inn på Google… I følge Wikipedia er andrologi vitenskapen som beskjeftiger seg med mannen som biologisk vesen. Aha, da visste jeg det, men jeg skjønte fortsatt ikke hvorfor kompisen min skulle til dette senteret. Jeg fikk forklaringen…

Han hadde nemlig snakket med en annen mann, som hadde fortalt at manglende testosteronnivå hos menn kan føre til både en del fysiske plager, men også psykiske. Kanskje dette kunne være årsaken til en plutselig vektoppgang (20 kg), lavt energinivå, søvnløshet, destruktive tanker, indre uro, hetetokter, konsentrasjonsproblemer osv…?

Da kameraten min hadde spurt den forrige legen sin om hans kroniske sykdom kunne ha tullet med hormonnivået hans hadde legen, en kvinnelig, bare ledd av ham. Det ble derfor aldri diskutert videre. Inntil nå, etter ny fastlege og denne samtalen med kameraten, som har samme sykdommen.

Det var da jeg skjønte at vi kvinner, på noen områder, er priviligerte. Vi kan snakke om kvinnehelse med hverandre og det mangler ikke akkurat på informasjon om vi lurer på noe. At mange kvinneplager kobles til hormonsystemet er en kjensgjerning og vi kan til og med konsultere hverandre om de forskjellige hormonene, normalnivå og symptomer. Og ikke minst, legene tror og hører på oss.

Om en kvinne hadde hatt de samme symptomene som kameraten min er jeg 100% sikker på at hun selv hadde koblet plagene opp mot hormonsystemet og jeg tror også at legen hadde sendt henne til hormonlaboratoriet uten å le. Menn der i mot, blir kun sendt til hormontest om de ikke klarer å gjøre en kvinne gravid, tror jeg. Jeg er hverken lege eller psykolog, men vil tro at det er like viktig for mennene å ha et hormonsystem i ballanse, som det er for kvinner, eller er jeg helt på jordet her?

Jeg krysser fingrene for at kameraten min får time på Andrologisk Senter og at han endelig blir tatt alvårlig. Det skulle egentlig bare mangle, men hans tidligere erfaringer tilsier noe helt annet, dessverre….

Kan man søke NAV om ferie fra egen kropp mon tro?

NAV bilde til blogg

Jeg lover, dette blir første og siste klageinnlegg fra meg denne høsten, tror jeg… Normalt sett liker jeg hverken å klage eller å snakke om sykdommen min, men akkurat i dag bobler det litt over inni meg og jeg trenger både omtanke, trøst og litt empati. Er det lov å si forresten? Litt sånn: Gi meg litt oppmerksomhet fordi jeg er så sutrete og grinete og verden føles fryktelig urettferdig? Jeg tror ikke det… men… jeg bryr meg ikke….

Høsten kommer hvert år og hver høst får jeg det samme sjokket (ihvertfall hver høst etter at jeg fikk diagnosen EDS og ble skikkelig syk). Etter en sommer med mindre smerter, og den gleden, motet, og positiviteten dette medfører, kommer høsten i kroppen min ofte i løpet av bare noen dager og det kan virke som om både kroppen og psyken går i sjokk. Man skulle tro at man lærte, iom. at dette skjer hver høst, men jeg klarer ikke å bli vant til å miste kontrollen uten å kunne gjøre noe som “mottrekk”. Joda, klart jeg kan tenke positivt, men det er lettere sagt enn gjort når smertene tar overhånd og underskuddet på søvn bare blir større og større. Fremtiden føles ikke så veldig rosenrød akkurat da nei!

Innimellom føler jeg meg maktesløs og har egentlig mest lyst til å legge meg ned på bakken og skrike, sparke og slå, som en 3-åring i verste trassalder. Siden jeg vet at dette overhodet ikke vil hjelpe, og dessuten ville det sett rimelig dumt ut for en som egentlig er ganske forfengelig, blir det med tanken, heldigvis….

Om jeg er bitter? Ja, av og til blir jeg det… Lurer på hvorfor jeg var en av de “heldige” som fikk utdelt tidenes dustekropp med nye diagnoser som perler på en snor. Kanskje jeg er litt dum, stikker hodet i sanden og tror at hvis jeg nekter legen å sette diagnosen, så vil den bare forsvinne…  Det hadde jo vært fint om det var slik det fungerte, ikke sant?

Å være positiv ja… det hjelper, jeg vet det. Stort sett er jeg positiv og bobler over av mer eller mindre rare ideer, men noen ganger er det godt å “ta seg en bolle” og bare synes fryktelig synd på seg selv. Det gjør jeg i dag… og kanskje i morgen… og kanskje resten av uken…

Ha en fin uke dere!

Video om Ehlers-Danlos Syndrom (EDS)

PS. Hadde det ikke vært morsomt om alle med kroniske sykdommer/smerter sendte NAV en søknad om ferie fra egen kropp?

 

Hottoek, koreansk street-food

IMG_1139

 

 

IMG_3803I dag har jeg laget Hottoek. Dette spiste jeg første gang jeg var i Seoul og da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg måtte prøve å lage det selv. Etter søk på diverse nettsider utviklet jeg min egen måte å gjøre det på. Jeg prøvde først med vanlige nudler, men fant fort ut at det ble helt feil. Det tok meg noen måneder å forstå at jeg måtte bruke koreanske søtpotetnudler.

I Bergen får man kjøpt disse på noen få “innvandrerbutikker”. Jeg har funnet de på butikken i Vektertorget og den som ligger vis-a-vis Bergen Storsenter.

 

Noen spurte meg om oppskriften på Hottoek. Problemet mitt er at jeg aldri bruker oppskrift, men jeg kan i det minste forklare hva jeg gjør.

Først lager jeg en deig av vann, gjær, hvetemel, litt sukker, litt olje og litt salt. Om jeg har mais- eller rismel bytter jeg ut litt av hvetemelet med dette, men det er ikke et must. Deigen skal være ganske løs, mye “våtere”/mer klisset enn en bolledeig. La heve…

Stek kjøttdeig og løk og krydre med salt, pepper, litt cayennepepper og/eller chili.

Kok nudlene i 5 min. Skyll godt under kaldt vann. Dette er viktig, hvis ikke blir de klissete. Bland så inn en del soyasaus (Kikkoman er best), en “dæsj” av koransk BBQ-marinade og en dæsj av “soyabønnepasta”. Førtnevnte er kjøpt på butikken der jeg kjøpte nudlene og sistnevnte er kjøpt i Korea. Jeg vet ikke om det er mulig å få tak i denne her…

I Korea så jeg at de brukte plasthansker når de laget hottoek og det var ganske lurt… Ta på plasthansker (tynne engangs, kjøpt på apoteket), ta litt olje i hendene og plukk opp en klump deig, på størrelse med en bolle. Trykk denne flat i håndflaten. Ta litt kjøttdeig og en en liten hånd med nudler og pakk deigen rundt. Du skal føle at nudlene “tyter” ut for det skal være mye nudler!

IMG_3821Legg “bollene” i en stekepanne med mye olje. Stek til de er gyldne, snu og trykk de flate. I Korea brukte de en “hottoek-presse”, men det er fullt mulig å bruke en stekespade også. Hovedsaken er at bollene skal trykkes flate etter at de er snudd.

Når hottoekene er gyldne på begge sider legges de på rist. De er best om de spises med en gang, men de kan fint fryses.

I Korea hadde de rå vårløk i stedet for vanlig løk og revet gulrot sammen med nudlene. Jeg har brukt det noen ganger, men det er ingen krise om det utelates. Man kan også fylle hottoekene med en blanding av sukker, kanel og hakkede nøtter, ost og skinke eller det man måtte ha lyst på. Det er bare å prøve seg frem!

Jeg har en idee om at jeg har gjort dette litt riktig, men jeg regner med at en koreaner kanskje vil le… Vel, jeg har vært i Korea etter at jeg begynte å lage hotteok hjemme og jeg tror ikke jeg er veldig langt fra det autentiske! 🙂

 

IMG_3811