Monthly Archives: January 2014

Svinekoteletter sousvide

Jeg gir meg ikke med svin, så i dag måtte jeg prøve ut svinekotelleter sousvide.

Jeg laget en blaning av salt, pepper, gressløk, oregano, timian og karse (du vet sånn som du laget i en fyrstikkeske da du var barn…). Noen sier at man ikke skal salte før man forsegler og heller gjøre det under etterstekingen, men i går snakket jeg med en kamerat som er kokk og han sa at det er en myte. Jeg satset på det i dag!

IMG_4814Da jeg vakumpakket kotelettene brukte la jeg en tynn stripe med tørkerull ved kanten av forseglingen. Dette for å fjerne ev. kjøttsaft som kan ødelegge for en god forsegling. Dette så jeg på nettet, hos en leverandør som solgte noe man kunne legge i kanten, men jeg tenkte litt tørkerull kunne gjøre samme nytten. Det gjorde det! Etterpå la jeg en nyforsegling under tørkerullkanten, men jeg er usikker om dette hadde vært nødvendig. Sistnevnte forsegling ble ikke helt tett, men den hundret ihvertfall at tørkerullen skulle skli ned på kjøttet.

Jeg sousvidet kotelettene på 59 grader i 3 timer og etterstekte på veldig sterk varme, veldig kort tid.

Resultatet? De tynneste stykkene ble litt tørre, men de litt tjukkere kotelettene ble fantastisk gode!

IMG_4818Slik så kotelettene ut etter 3 timer i sousvidemaskinen.

For flere sousvideoppskrifter se matbloggen min: www.lavfodmap.no

Dagens gladmelding!

IMG_4813

 

Etter å ha gått på lav FODMAP i ganske mange uker nå føler jeg at jeg har begynt å bli mye bedre i magen. Rumlingen er nesten vekke og det samme er luftsmertene og luften. Har fortsatt mye løs mage og smerter, men ikke på langt nær så ille som det har vært. Derfor tenkte jeg at jeg skulle deiste meg til å spise litt GOD mat i dag: “Butter Chicken”. Krydderet kjøpte jeg i Johannesburg og forbausende nok så er alt lav FODMAP! Likevel hadde jeg så utrolig lyst på både løk og hvitløk i dag og da ble det med løk og hvitløk… (Men det er altså mulig å lage uten.)

Det var så UTROLIG godt at jeg tenkte det var verdt det med både vondt i magen og resten av ubehaget. Etter en times tid begynte magen å rumle litt, men det gav seg. Nå flere timer etterpå har jeg litt knip, men det er helt levelig og det er jo helt utrolig!

Min teori, som også er andres erfaring, er at jeg, fordi jeg har fjernet alt av høy FODMAP, kanskje kan tåle litt høy FODMAP innimellom, men jeg vet jo ikke. Natten kan bli lang selv om jeg krysser fingrene for at det skal gå bra!

IMG_4811

 

Og blir jeg dårlig var det kanskje verdt det. Unsett vet jeg at jeg kan lage retten uten løk og hvitløk og det er jo en stor glede i seg selv! Dessverre kjøpte jeg ikke med meg mer enn noen få bokser (en boks = en middag), men jeg har mine kontakter i Johannesburg… 😀

Svinesteken…

Vel, noe gikk tydeligvis galt i går… IMG_4797

Det kan se ut som om all, absolutt all, kjøttsaften kom ut og la seg i posen, for det var svært lite væske igjen inne i steken… Iflg. sønnen er det sikkert NOEN, i hele verden, som har laget dårligere svinestek enn det der. Steken ble altså tørr og smakløs, men igjen, iflg. sønnen: “Alt kan fikses med mye saus!”

IMG_4799Steken ble ganske rosa inni og kjøttsaften som kom ut (den som lå i stekeposen, det kom svært lite saft ut da jeg skar i steken… ) var også rosa. Likevel virket det ikke som om steken var rå.

Hva gikk galt? At jeg saltet først kan være en av årsakene. En annen kan være at steken rett og slett sto for lenge (20 timer)? For svak eller for sterk varme? Jeg må innrømme at min kokkeselvtillit fikk seg en liten knekk nå, men jeg er ganske sta, så jeg gir ikke opp! Må bare lese litt mer på nettet først… Grrrrr….

For flere sousvideoppskrifter se matbloggen min: www.lavfodmap.no

 

Dagens/morgendagens prosjekt

I dag har jeg vakumpakket en svinestek på ca. 1,5 kg. Det sies at man ikke bør salte kjøttet før man vakumpakker det, men heller salte etterpå. Fordi jeg var redd svinesteken ikke ville smake så mye uten at jeg saltet og pepret litt først, gjorde jeg altså det.

IMG_4794Jeg satte maskinen på 71 grader, etter skjemaet som kom med maskinen. Etter å ha lest litt på nettet, endret jeg temperaturen til 63 grader og etter å ha lest enda litt mer endte jeg på 64 grader.

IMG_4796Steken skal sousvides i minst 12 timer og maks 24 timer. Rapport kommer i morgen!

 

 

Vakumpakkemaskin FuturaVac

Første utfordingen min var å mestre vakumpakkingen.IMG_4792

Man kan bruke ferdigkuttede poser, eller man kan kjøpe en rull med plast og forsegle og klippe posene opp etter eget ønske. Jeg valgte sistnevnte, men fikk med noen gratis poser da jeg kjøpte maskinen

 

 

 

Jeg trodde å vakumpakke skulle være det letteste, men der tok jeg skammelig feil! For det første hadde jeg problemer med å skjønne hvordan jeg skulle få maskinen i gang. Det viste seg at det var enkelt, bare å trykke lokket ned. Problemet mitt var at jeg ikke trykket hardt nok.

Det neste problemet var at maskinen ikke forseglet “bunnen” skikkelig. Løsningen der var å la posene ligge i maskinen en stund etter at den var ferdig forseglet.

IMG_4793

Så var det selve vakumeringen… Også der knotet jeg litt, sikkert fordi jeg ikke hadde lest bruksanvisningen skikkelig… Av en eller annen grunn dyttet jeg enden på posen over “luftkammeret” (ingen aning hva det heter…. 🙂 ). Det ble det jo ikke skikkelig vakum av! Posene skal altså ligge med kanten ned i “luftkammeret, som vist på bildet (og som vist på tegningen inne i maskin… pinlig… ).

IMG_4795Siste problemet oppstod, og oppstår fortsatt, ved den siste forseglingen. Om man ikke har tørket det man skal vakumere godt nok, vil væsken bli sugd ut med luften og dette gjør forseglingen vanskelig. Også her merket jeg at det ble lettere om jeg lot posene ligge i maskinen en stund etter at prosessen var ferdig, men ofte hjelper ikke det heller. Da har jeg funnet ut at jeg enten kan prøve å forsegle oppå samme kant en gang til, eller tørke godt av i kanten og lage en ny forsegling. Om nødvendig kan man forsegle enda en gang…

 

 

 

 

 

Sousvide

Maskinen har jeg siklet etter i noen måneder nå. Hva det er for noe? Den store “kuben” er en sousvidemaskin, eller på godt norsk: Et vannbad. Det som ligger oppå er en vakumpakkemaskin. Poenget med vannbadet og vakumpakkingen er at man “langtidskoker” maten mens den er vakumpakket. Dvs. at krydder og kjøttsaft forblir i kjøttet. I tillegg får alt kjøttet samme temperatur og man får akkurat samme temperatur i hele kjøttstykket.

Jeg fikk altså min sousvidemaskin for en kort uke siden og har allerede prøvd meg frem. Jeg kommer til å dele erfaringer og oppskrifter under kategorien som heter “sousvide”.

 

En litt annerledes jul i Johannesburg

Grunnen til at det har vært litt stille på bloggen i det siste har to årsaker. Den første er at jeg har vært mye syk og den andre er at jeg har vært bortreist. Å være på tur og samtidig veldig syk har ikke vært den beste opplevelsen i mitt liv, men jeg overlevde og er nå 6 kilo lettere enn jeg var da jeg dro til Kina i midten av november. Man må se det positive!

Resten av innlegget her er et “julereisebrev” fra Johannesburg. Reisebrevet skal sendes til en konkurranse på nettet, men jeg har lov til å publisere det på bloggen min og da tenkte jeg å dele det med leserne mine her.

En litt annerledes jul i Johannesburg

IMG_4424Det er ikke første gangen vi har feiret jul i utlandet. For noen år siden bodde vi i Liverpool og da ble julen feiret der sammen med min familie. For to år siden bodde vi to måneder i Tokyo og det ble japansk julefeiring, da kun med den lille kjernefamilien vår på tre: Mannen, sønnen (den gang 16,5 år) og meg.

I år reiste vi til Johannesburg en uke før jul og ble til over nyttår. Det som var veldig spesielt denne gangen var at sønnen på 18,5 var igjen hjemme. Han fikk tilbudet om  være med, men han ville heller være hjemme med slekten og kameratene sine. (Da vi var i Tokyo var han litt skuffet over at jule- og nyttårsfeiringen ikke var den samme som ellers, i tillegg til at han savnet vennene sine.)

Mange syntes nok vi var rare, som kunne reise fra sønnen i julen. For å være ærlig syntes jeg ikke det var så vanskelig da vi bestilte billettene (vi var relativt unge da vi fikk barn og vi var studenter. Dvs. at sønnen ble sendt til Bergen i alle eksamensperioder. Vi ble derfor tidlig vant til å ikke være med ham 100% av tiden), men jeg var ikke så veldig høy i hatten ukene før vi reiste. Da angret jeg meg litt ja!

Det var likevel ikke så ille å forlate vinternorge (les: sur vind og regn i Bergen) til fordel for sol og varme i Johannesburg den 15. desember. Turen gikk med KLM, via Amsterdam, i såkalt ”monkey-business” (dvs. billigste billett på økonomi). Selv om jeg noen ganger er blitt oppgradert til business synes jeg faktisk ikke det er så ille å sitte i økonomi. Man sitter tross alt i samme fly og det tar akkurat like lang tid på business! Å være liten er dog en fordel i monkey-business, jeg er usikker på om comforten hadde vært den samme om jeg hadde vært 2 meter høy! Siden jeg  også har matallergier herfra til månen for tiden, kunne jeg uansett ikke spist noe av maten i business, men måtte holdt meg til min tørre gluten-, laktose og generelt smakfrie medbragte mat. (Om jeg høres litt bitter ut, så stemmer det. Å reise til Johannesburg på verdens kjedeligste diett var en prøvelse!) Det var ikke så vanskelig å si nei takk til maten vi fikk!

Resepsjonen sett fra 27. etg.

Resepsjonen sett fra 27. etg.

Kjøreturen fra flyplassen til hotellet, Intercontinental Johannesburg Sandton Towers (heretter IC), tok ca. 30 min. Som Royal Ambassador var jeg ikke voldsomt imponert over rommet vi fikk: et lite (alle rommene er like, tror jeg) club-rom med veldig lite plass til klær. På forhånd hadde jeg lest at  hotellet var generøse med Royal Ambassadors mht. oppgraderinger, men det merket ikke vi så mye til.

Det positive var at vi fikk tilgang til club-loungen, noe som slettes ikke er en selvfølge.  Loungen var dog liten og servicen var noe av det dårligste jeg har opplevd på IC. I tillegg hadde de et merkelig frokostsystem der man måtte betale for frokost, men at de strøk det fra regningen (etter mye styr). Førsteinntrykket av hotellet var at det var helt greit.

Et lite bord til lenestolen hadde vært fint!

Et lite bord til lenestolen hadde vært fint!

Pulten ble etterhvert ganske så overfyllt siden det ikke var så mange andre steder å legge tingene våre

Pulten ble etterhvert ganske så overfyllt siden det ikke var så mange andre steder å legge tingene våre

Stort bad

Stort bad

Velkomstgave: En flaske rødvin.

Velkomstgave: En flaske rødvin.

Treningsrommet

Treningsrommet

Siden jeg var syk da vi dro visste jeg at dette kom til å bli en veldig rolig ferie. Jeg var på nippet til å ikke reise, men sa til meg selv at jeg fikk ta det som en litt eksotisk sydentur. Sol og varme er jo alltid godt! Første uken var jeg ekstremt mye syk så da ble det mye soling ved bassenget, mye sengeligging og stort sett bare room-service mat. Ikke det helt store når man er i Afrika, men ikke så mye å gjøre med.

Min favoritt: Tigerreker med ris og sitron/smørsaus.

Min favoritt: Tigerreker med ris og sitron/smørsaus.

De første dagene hadde jeg sms-kontakt med en nordmann jeg ble kjent med, via et reiseforum, for noen år siden. Vi har kun hatt litt e-post kontakt men aldri truffet hverandre. Helt tilfeldig fikk jeg vite at han og kjæresten skulle til Johannesburg samtidig som oss OG at de til og med skulle bo på samme hotell! Etter noen dager ble det endelig tid til å treffes i loungen og det viste seg fort at vi alle trivdes i hverandres selskap, så mye at vi planlegger en ny tur sammen!

25-30 grader og sommer og sol gir egentlig ikke så mye julestemning. På lillejulaften, ved bassengkanten, oppdaget jeg plutselig at det var jul fordi vennene mine på Facebook ønsket god jul!

Sommer og sol på lillejulaften!

Sommer og sol på lillejulaften!

I Johannesburg feirer de ikke julaften, men første juledag. Siden vi heller ikke var i voldsom julestemning og fordi vi visste at vi skulle i julebesøk 1. juledag, hadde vi bestemt oss for å ikke feire julaften med annet enn at vi skulle ut å spise. Det endte med at vi gikk ut og spiste med noen vi traff i loungen på hotellet (en tysker og en thailender). Tydeligvis noen som var like reisegale som oss, for de visste ALT om de fleste bonusprogrammene!

Fransk julekake

Fransk julekake

Første juledag var vi altså invitert i julebesøk til en ekte ”afrikaans talende” afrikaner, dvs. en hvit afrikaner, tror jeg. (Jeg var sikkert syk den dagen de hadde om forskjellige folkegrupper på skolen…) Vi var spente for vi trodde vi skulle få oppleve noe helt nytt. Stor var derfor skuffelsen da det viste seg at den største kulturforskjellen var sikkerheten rundt boligkomplekset! Ellers var det veldig europeisk både mat (det ble servert kald mat, som et norsk koldtbord) og måte å være på. Muligens var vertinnen preget av at hun var fransklærer, hadde vært mye i Frankrike og at tre av gjestene var franske. Det eneste våre nye, franske venner krevde på første juledag var den franske julekaken, som de selv tok med seg. Jeg tror det var en slags sjokoladekake og den så veeeldig god ut!

I romjulen tok vi turen til apartheid-museet, som akkurat da hadde en spesialutstilling om Nelson Mandela. Museet var laget som en slags labyrint og det gjorde det litt vanskelig å finne ut rekkefølgen. Det var mye tekst, noen videoer og litt lite effekter, etter min mening.

IMG_4445

IMG_1419

 

IMG_1417

Selv om “løveparken” blir sett på som en “turistfelle” tok vi turen. Noe jeg ikke angrer på, antageligvis fordi jeg er en skikkelig byjente…. I parken er det en stor kafe og vi bestemte oss for å spise der. Det var ikke noe kulinarisk opplevelse, men helt greit. Selvfølgelig er det også en diger butikk i tilknytning til parken. Her kan du kjøpe alt fra kuskinn til forklær med elefanter til kosedyr.

Vi hadde fått billetter til parkens “kjør selv område”. Dvs. at vi kjørte i vår egen bil.

IMG_4543

IMG_4544

IMG_4545

IMG_4546

IMG_4473

Løvene var GANSKE nær!

Løvene var GANSKE nær!

IMG_4609

Denne giraffen dukket plutselig opp på parkeringsplassen da vi skulle dra. Jeg løp ut for å ta bilder, “tøff i trynet”, men må innrømme at jeg ble ørlitegranne redd da den kom litt for nære. Jeg følte meg mildt sagt litt liten…. (Og som den byjenten jeg er visste jeg ikke om giraffer er farlige dyr…. )

 

Nyttårshelgen ble feiret i liksombushen i Pilanesberg, ca. 2,5 timers kjøretur fra Johannesburg. Vi hadde leid bil for helgen, men angret på at vi ikke leide bil for hele oppholdet. Å parkere på hotellet kostet ikke mer enn 25 kr. og leiebilen kostet ca. 150 kr. dagen. Da var 200 km. pr. dag inkludert. Vi hadde en bitteliten bil, men det var den eneste bilen de hadde inne. Neste gang skal vi være tidligere ut slik at vi kan få en litt større bil. Det anbefales iom. at veiene i Sør-Afrika har små og til dels store hull for hver tjuende meter, likevel er fartsgrensen på 80-120 km/t! Det var dog en opplevelse å kjøre og jeg følte jeg fikk mer inntrykk av Sør-Afrika etter den kjøreturen. 

IMG_1456

IMG_1467IMG_1465

Pilanesberg er et stort naturreservat og lodgen vi bodde på, Pilanesberg Private Lodge, lå i utkanten av reservatet.

Hytten vår

Hytten vår

IMG_4630

Så utrolig deilig å dusje UTE!

Så utrolig deilig å dusje UTE!

Selv var jeg for syk til å være med på ”game drive” (kjøretur for å se på de ville dyrene), men mannen var både på morgentur (gåtur med mann med elefantgevær, dvs. gevær med kuler som kan skade en elefant) og ettermiddagstur.

"Fire elefanter kom marsjeeeerende!"

“Fire elefanter kom marsjeeeerende!”

IMG_4762IMG_4644Siden lodgen lå så nært reservatet fikk jeg likevel sett noen dyr, bl.a  et hvitt nesehorn. De svarte nesehornene er sjeldne og vi var derfor i fyr og flamme fordi vi trodde vi hadde sett et. Det viste seg at vi hadde sett et skittent hvitt, og ikke fullt så sjeldent, nesehorn… Jeg så også noen andre dyr, men vet slettes ikke hvilke…

Pføy… Disse ser da svarte ut vel? Ihvertfall ikke hvite! :)

Pføy… Disse ser da svarte ut vel? Ihvertfall ikke hvite! 🙂 

På vei fra Pilanesberg til flyplassen klarte vi det store, å punktere! (Nevnte jeg at motorveien var full av små og store hull?) Heldigvis var jeg ikke alene og heldigvis var det et ekstrahjul i bagasjerommet!

Flyturen hjem var en nattflygning og jeg sov noen timer, trasket rundt i kabinen noen timer og så litt på film. I grunnen gikk tiden ganske fort, heldigvis. I Bergen ventet regn og 10 grader…