Fem uker alene, hvordan skal det gå?

IMG_2496

Etter en fantastisk helg med venner og familie kjørte jeg mannen til flyplassen i formiddag. Igjen skal han jobbe fem uker i Kina, noe han gjør hvert halvår. Han er altså fast ti uker hvert år i Kina. I tillegg jobber han mye i andre deler av Kina og også i Europa. Dvs. han er på reise nesten 50% av året. Heldigvis får jeg ofte være med, men jeg har til gode å være med på “langoppholdene” i Kina. Ikke fordi jeg ikke får lov til å være med, mest fordi det aldri har passet.

Man skulle tro slike ting ble lettere og lettere, men for meg blir det bare verre og verre. Første gang han dro felte jeg ikke en tåre. Muligens fordi jeg ikke visste hvordan det ville bli… I dag var det ikke kjekt og jeg gråt mine modige tårer i bilen på vei til flyplassen. For å være helt ærlig synes jeg det er skikkelig “rævva” (unnskyld uttrykket) og de fem ukene virker helt uutholdelige.

Jeg må innrømme at jeg føler meg som en sippeguri – litt pinlig og ikke helt Tårnfrid… Snart 40 og blir helt satt ut fordi mannen skal være vekke i fem uker… Jeg prøver å tenke på at det er andre som gjør dette enda oftere enn meg og de klarer seg helt fint. Jeg kommer også til å klare meg, det vet jeg, men jeg synes ikke noe om det og jeg synes fryktelig synd på meg selv akkurat nå. Er det lov?

Noen som har noen råd/tips om hvordan jeg skal få disse ukene til å gå?