Flaut å ta mye medisiner?

IMG_4145

Facebookoppdateringen min i dag:

***

Apotekdama (legg på litt gebrokkent norsk): “Åååh, jeg husker deg for du er alltid så velkledd og pen!”

Inni hodet mitt: ” Oj, det var jo kjekt, fjær i hatten til meg!”

Apotekdama fortsetter: “Og så husker jeg at du bruker *veeeldig* mye medisiner! Hva jobber du med?”

Eeeeh? Hun mente det sikkert godt, men… jeg tror jeg går på et annet apotek neste gang…. (Og bare så det er sagt, jeg tåler ikke morfin og det er ingen røde trekanter på medisinene mine… bortsett fra migrenemedisnen…. )

***

I utgangspunktet tenker jeg å se positivt på hendelsen. At damen bare var interessert i meg fordi hun syntes jeg så ut som en grei dame. I etterkant har jeg reflektert litt mer over hvorfor jeg, der og da, syntes det var flaut.

Akkurat nå er jeg i en periode der jeg prøver å finne rette medisiner og/eller doser for å kunne få økt livskvalitet. De fleste av medisinene mine er derfor ikke livsnødvendige. Fordi jeg prøver ut kan det nok også synes som om jeg bruker mer medisiner enn jeg egentlig gjør. Jeg har en pose med ubrukte medisiner som enten ikke har virket eller som har gitt meg merkelige bivirkninger. Kanskje jeg skulle tatt posen med meg og levert tilbake til samme apotekdame?

Økt livskvalitet ja. DET er medisiner for meg. Medisinene gjør at jeg kan stå opp, kle på meg, komme meg til butikken, kanskje spise lunsj med en venninne eller bake litt (som er min største hobby), jobbe litt, lage middag og spise den selv, kle av meg og pusse tennene om kvelden. Medisinene gjør at jeg kan fungere om dagen og få noen timers søvn uten smerte om natten. Alt dette sier jeg “ja takk” til, selv om jeg vet at det antageligvis vil gjøre livet mitt noen år kortere. For meg er det viktig å kunne leve når jeg lever og så får jeg heller dø når det er over. Heldigvis har jeg en fastlege som er enig med meg i at smertelindring er alfa og omega for livskvaliteten min.

Alt dette er jeg 100% sikker på og noe jeg vil forsvare med nebb og klør. Likevel blir jeg flau over å bruke mye medisiner og jeg lurer på hvorfor…. Kan det ha noe med at det, de siste årene, har blitt veldig populært med “anti-medisinering” ? Utsagn som “spis/tren deg frisk” og “medisiner er som gift for kroppen” er noe jeg til stadighet ser og hører og får råd og tips om. Som om bare jeg trener og spiser godt nok/riktig skal alle plagene mine forsvinne.

Dessverre fungerer det ikke slik for mange kronisk syke. Å ta mye medisiner kan derfor føles både flaut og som et nederlag fordi vi føler vi ikke er flinke, sterke eller tapre nok. Vi burde trene mer, spise bedre og trosse smertene oftere i stedet for å “stappe i oss medisiner”, som (ihvertfall) jeg ofte tar i smug slik at ingen skal kommentere det.

Tro meg, jeg har prøvd å både trene og spise “rett”. Jeg har prøvd fysioterapi (som jeg får gratis), manuell terapi, kiropraktikk, akupunktur, vitaminer og kosttilskudd, men det hjelper ikke. Derfor går jeg, med halen mellom beina, til apoteket, om enn så pinlig det er at de ansatte kjenner meg på navn og synes det er greit å bli personlig,at jeg nesten ikke trenger å vise legitimasjon lenger og at de kommenterer medisinbruken min.

Jeg er pent kledd da, *det* skal jeg jammen meg ha!

(NB! Jeg har full respekt og forståelse for dem som ikke ønsker å bruke medisiner. Alle velger det en tror er best for seg!)