Hjemme igjen

Da er reisen over for denne gangen. Siden jeg ikke fikk sove på flyet hjem hadde jeg rikelig med tid til å tenke over og se tilbake på turen.

I utgangspunktet har jeg gjort mye av det samme som jeg pleier å gjøre når jeg er ute og reiser. Det er ingen bombe at jeg ikke er så glad i å gå på museer og den slags. Min måte å oppleve nye land og kulturer på er gjennom maten og å oppsøke steder der de lokale ferdes. Jeg pleier bl.a. alltid å ta undergrunnen/buss/trikk for å komme meg rundt. Reiser man på forskjellige tider av døgnet får man virkelig oppleve lokalbefolkningen. Å rusle gatelangs og sette seg ned på en lokal kafe er også en av favorittene. For ikke å snakke om å gå på det lokale supermarkedet. Jeg elsker å lage mat og blir stort sett alltid ekstatisk av å gå i matvarebutikker i utlandet. Det sier nok dessverre mer om de norske supermarkedene enn de utenlanske vil jeg tro…

På noen punkt har nok denne reisen skilt seg ut fra andre reiser ved at jeg hadde på meg “adoptert-brillene”. Flere ganger kommenterte vi bl.a. folkene rundt oss og laget små vittige og romantiske historier (fantasien er det ingenting i veien med!) om hvem jeg hadde vært om jeg ikke hadde vært i Norge. Vi så folk som lignet på meg og fleipet med at det *måtte* være moren/søsteren min. Bl.a. opplevde vi en gammel dame som klarte å snike seg inn på trikken før meg. Kommentaren fra mannen var da: “Vel, hvis hun nå klarer å kapre et ledig sete, kan du være sikker på at det der er moren din!”. Det er litt pinlig å innrømme det: Ja, jeg er ekspert på å komme meg først i køen og snapper alltid det ene ledige setet, men her møtte jeg tydeligvis min overkvinne!

Man skulle kanskje tro at møtet på Holt ville være det mest overveldende med turen. Det ble det ikke. Turen har vært mer preget av selve opplevelsen av å være i Seoul, byen jeg i utgangspunktet ikke har hatt noe forhold til, men som jeg ble født i. Jeg elsker Seoul fordi det er en by som der man kan oppleve både den gamle kulturen og det helt moderne om hverandre. Jeg liker å spise i Seoul fordi man kan få mat fra alle de asiatiske landene. Ja, det er mye som gjør at Seoul er en av favorittbyene mine, men jeg har fortsatt ikke det romantiske og stolte “dette er *min* by, her er jeg fra”-forholdet. Kanskje jeg ville fått et annet forhold til Seoul om dette hadde vært den første asiatiske byen jeg hadde vært i og om jeg ikke hadde vært i mange asiatiske land fra før av?

En ting er jeg ihvertfall sikker på og det er at Asia er *mitt* kontinent (ihvertfall Sør-Øst Asia….)!

PS. Råtten blomkål lukter verre enn råtten kinakål (det er kinakål de bruker i kimchi, ikke hodekål)! Verdens beste sønn hadde vasket og ryddet hele huset, allikevel lå det en råtten eim over både rommene nede og oppe og jeg fikk “kimchi-dejavu”. Jeg lette og lette etter synderen, men fant den ikke. Mannen fant den, i kjøleskapet… En halv, kokt og vellagret blomkål klarte å stinke ut hele huset!