Jeg, en mobber?

BT sitt nye mobbeprosjekt “vær en venn” har sikkert gode intensjoner, men jeg har ingen tro på at det virker. Aldri har det vært satt så mye fokus på mobbing som nå og aldri har det vært så mange som har følt seg mobbet og/eller ekskludert (om det er en sammenheng kan jo diskuteres, men ikke nå). Nesten daglig leser man om folk som blir/har blitt mobbet. Man leser, synes synd på personene og går videre. Om man er litt engasjert trykker man “liker”, føler at man har vist overfor omverden at man er mot mobbing og trenger ikke å gjøre noe mer. Kanskje man tenker på det i løpet av dagen, eller uken, og kanskje man til og med skriver et blogginnlegg om mobbing mens man tenker: “Jeg har jo aldri mobbet. Jeg har hverken slått, sparket eller drevet med bevisst, psykisk mobbing, det er alle de andre det!” Eller?

De fleste opplever at enkelte mennesker får en til å føle seg virkelig liten. Det er neppe en tilfeldighet og jeg vil tro det er flere som også får den samme følelsen av de samme menneskene. De mobber ikke, de gjør ikke noe, det er bare noe med væremåten deres som får en til å føle seg som et null. Har du tenkt på at i andre situasjoner kan det være deg og din personlighet som kan få andre til å føle seg slik?

Mange av disse mobbeprosjektene får folk til å tro at det gjelder alle andre og ikke en selv. Man flytter debatten ut i det åpne rom, gir fellesskapet skylden, fraskriver seg selv for ansvar og engasjerer seg på alle synlige måter, som å gå i tog, gå med buttons, skrive blogginnlegg, trykke “liker” osv. Problemet er at det hjelper så lite så lenge enkeltmennesket ikke forstår at det *kan* være en selv, selv uten å vite det! (Om man blir ekskludert av mange nok, og lenge nok, vil det kanskje føles som mobbing…?).

Jeg har valgt å ikke “like” BT sin side. Det vil ikke dermed si at jeg synes mobbing er greit. Jeg tenker å heller engasjere meg ved å gå litt i meg selv, være hyggelig med folk, være bevisst på å være inkluderende på f.eks. møter og i sosiale sammenehenger og ved å gi min oppmerksomhet til andre. De færreste er ikke bevisst uhyggelig, ekskluderende eller uoppmerksom, men de aller fleste av oss kan bli mye mer bevisste på å ikke være det, også mot dem man normalt sett ikke “menger” seg med. Da tror jeg faktisk man er et godt stykke på vei! (Man trenger absolutt ikke å bli bestevenner med alle, men det er langt mellom å være bestevenner og å være inkluderende.)

Dette innlegget var mer dagens tanker enn om adopsjon…. det får gå for denne gangen…. 🙂


Warning: file_get_contents(https://graph.facebook.com/comments/?ids=http://tilbakeblogg.no/jeg-en-mobber/): failed to open stream: HTTP request failed! HTTP/1.1 400 Bad Request in /home/lavfodma/public_html/tilbakeblogg.no/wp-content/plugins/facebook-like-and-comment/comments.php on line 17

Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/lavfodma/public_html/tilbakeblogg.no/wp-content/plugins/facebook-like-and-comment/comments.php on line 19