Mer informasjon om bakgrunnen min

For noen dager siden fikk jeg atter en ny mappe av mamma’n min. I denne mappen lå det omtrent de samme papirene som har ligget i de andre mappene mine, bortsett fra ett skjema… Skjemaet der det stod mer om bakgrunnen min. En ting kan jeg bare si og det er at jeg er glad jeg ikke har sett dette før nå. *NÅ* er jeg voksen nok til å skille fortid fra nåtid og betydningsfullt fra meningsløst. At barn skal ha fritt innsyn i mappen sin, som jeg vet noen adoptivbarn har, er jeg ikke sikker på om jeg er enig i. Ja, man skal være åpen, men alt til sin tid. Barn TRENGER ikke å få vite alt. Om jeg hadde fått vite alt da jeg var liten er jeg redd det kunne ha påvirket meg mer enn nødvendig. Nå når  jeg er voksen betyr det svært lite hvordan jeg kom til denne verden.

I papirene står det at min bio-mor ble voldtatt, at jeg var hos henne de 4 første månedene før hun, etter samtale med rådgiver fra Capok (på nettet har jeg ikke funnet så mye informasjon om Capok, men slik jeg har forstått det var dette et barnehjem og et mødrehjem for enslige), leverte meg inn for adopsjon. Ja, jeg vet, en fryktelig historie. MEN for det første: De aller fleste som adopterer bort barna sine sier at de har blitt voldtatt for å rettferdiggjøre seg selv, dette trenger derfor ikke å være sannheten. For det andre: Som voksen vet jeg at livet mitt ville vært det samme om historien hadde vært anderledes, dvs. det spiller ingen rolle for *meg* hva som må ha skjedd den gangen for nesten 40 år siden. *Jeg* er den samme uansett denne historien eller ikke. Derfor føler jeg på en måte at dette ikke er så personlig at jeg ikke kan skrive om det heller.

Mulig jeg høres kald og følelsesløs ut nå, men for meg er det dette som er sannheten. Bakgrunnen til min bio-mor har ikke påvirket *min* historie og det er ingen brikker som plutselig har falt på plass. Jeg har forøvrig aldri følt at det har manglet noen brikker, tro det eller ei! (Av en eller annen merkelig grunn er det enkelte som mener at jeg *burde* savne og lengte etter et “noe”, men det skal jeg skrive mer om siden.)