Tag Archives: familieliv

Reservasjonsretten

I utgangspunktet skjønner jeg ikke helt at dette er blitt en debatt i det hele tatt. Jobber man for andre, plikter man å gjøre de oppgavene som stillingen innebærer. Ferdig. Om noen leger får problemer med å utføre jobben sin synes jeg de kan finne en annen jobb, enten innen det medisinske fagfeltet, eller de kan rett og slett skifte fagfelt helt. Ingen med medisinutdanning har rett til å være fastlege, men alle har rett på en fastlege som kan utføre en fastleges oppgaver. enkelt burde det være i 2014.

 

Ellers synes jeg det er høyst merkelig at enkelte har så store samvittighetskvaler mot å henvise kvinner til å ta abort når de likevel må henvise kvinnen til en annen lege som kan gjøre jobben. Det burde jo være like ille? Hvor er logikken her? Sannheten er at det ikke er noe logikk rett og slett fordi dette kun er et skittent spill mot abortloven.

Misforstå meg ikke, jeg er ikke for å kneble abortmotstandere, alle har rett til å ha sin egen mening og overbevisning. Det jeg er i mot er at leger som er i mot abortloven, skal få utøve sin motstand i yrket sitt. Om alle, også innen andre yrkesgrupper, skulle fått lov til dette kunne det fort blitt kaos, som beskrevet i denne bloggposten. Vi kan le av det nå, men sannheten er at det fort kan bli en realitet hvis vi tillater noen yrkesgrupper å reservere seg mot å utøve deler av jobben sin.

Jeg har ingen datter, men jeg har en sønn som er 19 år. Jeg fikk han da jeg var relativt ung. Selv om jeg og barnefaren valgte å beholde fosteret, er jeg glad jeg hadde et valg. Ingen tvang meg/oss til hverken det ene eller det andre, vi stod fritt til å velge selv. Dette ønsker jeg også for min sønn og hans kommende kjæreste og kone, at de selv skal kunne velge. Uansett hvilket valg de tar, så må og skal de kunne få den hjelpen valget innebærer uten å bli uglesett av det norske helsevesenet. 

Forrige 8. mars skrev jeg om min mor som stod på barrikadene på 70-tallet og om å vise solidaritet med kvinner i andre land. Jeg står fortsatt for dette, men i år er 8. mars plutselig blitt veldig nært meg, både som kvinne, mor til en ung mann og tante til både gutter og jenter. I år vil jeg derfor feire 8. mars i solidaritet med kvinner OG menn i Norge og for et norsk samfunn som bør går fremover og ikke tilbake i tid.