Tag Archives: fotografbilder

Nei til retusjering av barnebilder, men hva med all “koreografi” og “stæsjing”?

På TV2.no kan vi i dag lese om foreldre som raser mot at barna har blitt retusjert på barnehage- og skolebilder. Fregner blir tatt vekk og hårfrisyrer blir forandret, noen ganger har det væt så radikalt at foreldrene ikke har kjent igjen sine egne barn. De fleste foreldre vil si at dette er forkastelig, både mht. at de liker barna sine som de er, men også fordi vi ikke vil ha et samfunn der alle (bilder) er perfekte.

Da sønnen min var liten, for 15-18 år siden, tok vi aldri sønnen til fotograf, men fotografene kom  til barnehage og skole. Bilder ble tatt, ganske mange, og så ble de beste brukt. Fotografene måtte være flinke med lyssetting, til å sense “øyeblikket”, finne rett miljø og setting, ha en viss barnetekke for å fange barnas oppmerksomhet og ikke minst, de brukte barnas naturlige arena som rekvisitter. Retusjering var, om ikke helt ukjent, lite brukt.

Vi har mange flotte bilder fra barndommen. Noen av bildene er som sagt tatt tatt hos fotograf via barnehage og skole, men de aller fleste er bilder som vi har tatt selv. Det er de bildene jeg er mest glad i, selv med det noe amatørmessige preget av smil, grimaser og forskrekkede fjes på ett og samme bilde. (Foruten bildene som min mor har tatt. Hun er en perfeksjonist, med det resultat at vi alle har stått og ventet i minst 5 minnutter før bildet endelig ble tatt: Alle ser enten sure eller veldig (kunstig) glad ut!) For meg er det amatørmessige halve sjamen ved et bilde og det gjenspeiler tid og sted på en riktig måte.

Da sønnen var liten var det, heldigvis, ikke mote å ta barna til fotograf annenhvert år heller. Jeg finner det noe paradoksalt at det er blitt en trend å ta bilder hos fotograf, med alt det innebærer av stress og økonomiske utlegg, i dagens samfunn (noen som snakket om “tidsklemmen”?). Aldri har godt utstyr vært mer tilgjengelig for amatører, aldri har vi tatt så mye bilder som nå, likevel er fotografbilder nesten påkrevd minst annenhvert år, virker det som.

Det jeg, de siste årene, også har reagert på, er alt det unaturlige og oppkonstruerte “dillet og dallet”, all “koreografien” og alt “stæsjet” rundt en barnefotografering i dag. Både på Facebook, Instagram og i avisene dukker det stadig opp små spedbarn i trompeter, som ligger i gamle eplekasser, med sløyfer og bånd pent dandert på en skinnfelle etc.. etc.. Ingenting er tilfeldig og alt er regissert på forhånd. Det er nesten sjeldent at man ser “kjedelige” bilder av barn som ligger i sitt naturlige element, nemlig sengen eller vuggen.

Selv bilder som skal være naturlige, som naken barnehud mot foreldrenes nakne hud, er så regissert at det blir unaturlig, sukkersøtt og litt klisjeaktig. For meg blir dette nesten litt groteskt, som om barna ikke er små mennesker men mer et trofe som skal vises frem.

Jeg er fullt klar over at jeg sikkert tramper på både fotograf- og foreldretær nå, men det får stå sin prøve. Jeg vil tro jeg ikke er den eneste som synes det er en skremmende utvikling her?

PS. Dette er ikke skrevet som noe “spark bak” til hverken fotografer eller foreldre som velger å ta barna til fotograf. Vi lever i et fritt land og folk må få gjøre som de vil. Dette er vel heller skrevet med undring over en utvikling som *jeg* synes er skremmende.