Tag Archives: gjenforening

Den stygge andungen, myte eller fakta?

For noen år siden var jeg på en klassefest, gjenforening 20 år etter barneskolen. Siden jeg ikke hadde så mye kontakt med noen av dem jeg gikk i klasse med var jeg litt usikker på om jeg skulle gå, men jeg gikk.

Sint andPå forhånd hadde jeg sett for meg at folk var blitt voksne, at de kanskje hadde forandret seg litt og at noen til og med hadde forandret seg radikalt. Kanskje underbevisstheten min hadde et aldri så lite håp om at det skulle dukke opp noen “stygge andunger”?

Jeg kan ikke nekte for at jeg var veldig spent da jeg troppet opp. Den ene etter den andre ble hilst på. Ikke overraskende så nesten nesten alle så ut som de hadde gjort for 20 år siden. Kanskje litt mer rynkete, litt grå hår eller ikke noe hår, litt tykkere/tynnere, men stort sett alle var gjenkjennelig. Det var kun en eller to jeg overhodet ikke kjente igjen, men det var folk jeg hadde gått i paralellklasse med, som jeg egentlig aldri hadde kjent.

glad andDet ble en artig kveld, mange gode minner ble gjenopplivet og i ettertid er jeg glad jeg gikk. Det som forundret meg etterpå var ikke at alle, utseendetmessig, så lik ut, men at de aller fleste oppførte seg som forventet. De som ble mest beruset og oppførte seg mest utagerende var de samme som den gangen. De som var mest populære den gangen var forsyne meg også omringet av folk nå. De overlegne hadde fortsatt nesen i sky og de intereressante var fortsatt oppegående mennesker. Ikke en eneste “stygg andunge” dukket opp!

Det som kanskje var aller mest interessant  var at gruppedynamikken også var den samme. Noen hadde nok hatt kontakt, men mange hadde ikke sett hverandre på 20 år. Likevel oppstod akkurat de samme “klikkene”.

Nå lurer jeg på er om det egentlig var noen “styggen andunger” i forsamlingen, eller om det var settingen som gjorde at alle ble “seg selv” som liten, eller var det hjernen som spilte meg et puss? Det kunne jammen vært interessant å treffe disse menneskene i en annen setting, kanskje jeg ville opplevd dem anderledes?

Et helt annet spørsmål er om jeg selv fremstod som akkurat den samme? På ene siden er det jo smigrende når folk sier du ser ut som du gjorde den gangen, ung og vakker, hehe… men de fleste av oss ønsker at man har forandret seg litt i løpet av 20 år, at verden har gått fremover liksom, eller?

Takk til Lene Larsen for de søte endene!