Tag Archives: Hårete legger

Hårete legger på 9-åring

IMG_3501

For noen måneder siden så jeg denne oppdateringen på en venninnes facebookvegg:

“Ønsker råd: Hva skal man gjøre når man har en 9 år gammel jente som nekter å gå med annet enn langbukser i sommervarmen – som følge av komplekser for hårete legger? Noen jenter i klassen hadde bemerket hårene….”

Mer eller mindre gode råd kom som perler på en snor og overraskende var det flere som svarte noe a’la dette:

“Hvis det gir henne bedre selvfølelse, vis henne hvordan hun kan fjerne hårene, why not?”

“Barna i dag er tidligere ute enn vi var, la henne fjerne hårene….”

Det er helt klart at det er et problem at jenta ikke tør å gå i sommerklær fordi hun har svarte hår på leggene, spesielt hvis hun blir ertet for det også. Samtidig synes jeg det er skremmende hvis det er “mobben i gata” som skal få diktere hva som er pent, og ikke minst at vi som foreldre også gir etter for dette. Hvilke signaler sender vi til barna våre da?

Er det nettopp fordi noen foreldre gir etter at barna våre er tidligere ute enn det vi var? Det er lett å skylde på medias påvirkning, men når vi tidligere og tidligere fjerner alt man *kan* bli mobbet for, lurer jeg litt på om vi som foreldre også har noe av skylden for konformiteten? Barna *vil* jo bli like om vi gjør de like…

Nå er det heldigvis enkelt å bli kvitt hårete legger, men om vi gir etter for dette, hva blir det neste som skal fikses på fordi de blir ertet? Nesen? Leppene? Valpefettet? Er det ikke lettere å lære barna våre at vi er forskjellige, at det ikke er hårete legger som definerer hvem og hva vi er, at det er andre ting enn det ytre som betyr noe? Kanskje akkurat dette hadde gitt henne bedre selvfølelse?

Jeg må innrømme at om jeg hadde hatt en datter og hun ble ertet for hårete legger, ja, da hadde jeg kanskje vist henne en epileringsmaskin (en slik som napper ut hårene – enkelt for henne å bruke selv, hårene vokser ut slik at hun ikke må bruke maskinen mer enn kanskje en gang i uken og hun blir ikke avhengig som ved barbering). Når det er sagt, tror jeg neppe det hadde vært så enkelt som at “om hun føler seg bedre av det, så why not?”. For meg hadde det vært et stort etisk dilemma, som jeg fortsatt ikke er 100% sikker på. Hvor mye skal vi beskytte barna og hvor mye skal vi la de tåle? Jeg er i grunnen glad jeg slipper unna akkurat disse hårete problemene siden jeg har en voksen sønn nå (han stilte noe ufrivillig opp som modell for dette bildet), men jeg misunner ikke dem som har tenåringsdøtre!