Tag Archives: hverdager

Året består av flest hverdager!

Innlegget til Frøken Makeløs, om hennes papirbryllupsdag, fikk meg til å tenke på min egen bryllupsdag, merkedager og hverdager.

Jeg har vært gift i 15,5 år, eller er det 16,5? Ble litt usikker der… Anyway… Jeg har vært gift så lenge at jeg har kommet ut av tellingen. I tillegg er vi ungdomskjærester, vi traff hverandre da vi begge akkurat var fyllt 16, vi forlovet oss da vi var 18 og fikk barn da vi var 22. Etter min mening litt tidlig, men det er slikt som skjer når man reiser på ferie til et sted der det hverken er noe å se, gjøre på, shoppe (foruten piratkopier av kassetter – som den gang var helt vanlig!) eller spise. (Advarsel herver gitt, IKKE reis til Bulgaria!)

Mange, spesielt jenter, henger seg opp i alle merkedagene i et forhold: Dagen man ble sammen, forlovelsesdag og bryllupsdag i tillegg til gebursdag, jul og, Gud forby, Valentinesdag. (Dette er en dag jeg prøver å forbigå i stillhet fordi jeg er ganske så sikker på at det er handelsstanden som har importert den.) Jeg glemte å nevne mors- og farsdag. Altså, fryktelig mange dager man skal holde styr på og gi hverandre en oppmerksomhet.

Her i huset er det ingen som vet hvilken dato vi ble sammen. Muligens fordi det kanskje ikke var en eksakt dato? Ikke vet jeg, jeg vet bare at det var i slutten av oktober. De første årene satte vi datoen til 31. oktober, for å ha en dag å feire, men jeg tror det er feil. Dagen feires ikke lenger nei. Forlovelsesdagen vet jeg fordi den står inne i ringene, som vi også bruker som gifteringer. Bryllupsdagen er 11. oktober, eller 7.? Ble litt usikker der gitt. Tror jeg må spørre mamma, hun har full kontroll! Mamma’n min pleier nemlig å minne meg på datoen, enten fordi hun stikker til meg en kovolutt med “gratulerer med bryllupsdagen” eller fordi hun ringer. Da sier hun ofte bare “gratulerer med dagen!” og jeg får panikk fordi jeg tror jeg har glemt en gebursdag.

Gebursdag eller jul tar vi heller ikke så alvorlig. Vi har felles økonomi, vi liker å reise og vi liker å shoppe. Da bruker vi heller pengene på en reise eller vi kjøper noe vi har lyst på. Smykker har jeg nok av, både som jeg har fått tidligere og som jeg har arvet. Dessuten er jeg ingen “Dolly” når det gjelder smykker. Jeg liker det enkle, små diamanter holder for meg! De tåler alt og jeg slipper å ta de av og på.

Trenger jeg å nevne at mors- og farsdag ikke blir feiret i vår familie?

Ellers liker jeg å markere runde dager og da gjør vi det skikkelig. For meg er det enten det, eller ingenting. Som jeg sa da jeg giftet meg: Enten skal jeg ha et stort bryllup eller så kan jeg gifte meg hos byfogden, stille og rolig, med nærmeste familie. Det ble stort bryllup!

Om noen dager skal vi feire runde dager. Min kjære er bare 4 dager eldre enn meg og da er det veldig praktisk at vi feirer sammen. Siden begge skal feires, og fordi vi får mange tilreisende gjester, har vi valgt å feire to dager til ende. Noe jeg gleder meg kjempemye til selv om det er mye stress i forkant. Nesten som et bryllup!

Og endelig kommer jeg til poenget i dette blogginnlegget. Året består av flest hverdager: Triste, kjedelige, travle, gode, mindre gode, kranglete, ensomme, fantastiske osv… Selv foretrekker jeg derfor å få en oppmerksomhet på en helt vanlig hverdag, fordi mannen virkelig har ønsket å gi meg noe, og ikke fordi han har følt seg tvunget pga. at det er en merkedag.

I grunnen tenker jeg at de romantiske “jentegreiene” ikke betyr så mye for meg. Blomster, hva er det da? OK, alle jenter ønsker seg blomster innimellom. Det er romantisk, man har sett og lest om det og det blir enda mer romantisk om man kan skrive det på Face og alle andre blir misunnelig: “Fikk blomster av mannen i dag, LYKKE! <3” Gjør seg bra!

Jeg får ikke så ofte blomster, men min mann viser at han elsker meg på andre måter, f.eks. ved å kjøre og hente meg over alt (i mange år hentet han meg på jobben nesten hver eneste kveld, etter å ha laget middag) og han sier stort sett aldri nei til å hjelpe meg med noe. Han er en av de mest rause personene jeg kjenner og jeg vet at han alltid vil at jeg skal ha det bra. Ofte kan han ringe til meg fra jobben bare for så spørre hvordan jeg har det! I tillegg til å være verdens beste mann er han også min aller beste venn. Selv om vi av og til krangler så huset rister (jeg er ikke kjent for å gå stille i dørene når jeg er sint….) ville jeg ikke hatt noen annen. Alt dette betyr mye mer enn en blomsterkvast, selv om det ikke akkurat ser like bra ut på Face: “Mannen ringte til meg i dag, lykke!” Eeeh…

Det er mulig jeg hadde hatt en annen mening om “blomster- og gavegreiene” om jeg hadde hatt en mann som kom med røde roser og små esker i tide og utide. Poenget mitt er at jenter ikke skal nedvurdere sine egne menn fordi de ikke er som i filmene, men heller finne andre positive egenskaper ved sine menn. Kanskje ikke “skryteromantisk”, men romantisk på sin måte!